Input file : 17-utf.txt
KeyWord : invest
Language : norvegien
Number of context-characters : +- 200

Innlegg Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er blitt den første vestlige statsråden som møter Burmas president Thein Sein, melder NTB. President Thein Sein skal ha fortalt Solheim at han ønsker investeringer i vannkraft, olje og gass, flere turister, og et samarbeid med Norge innen helse, utdanning og miljø.Solheim nevner videre for NTB at en mulighet er norske investeringer i vannkraftutbyggingen i Burm

fortalt Solheim at han ønsker investeringer i vannkraft, olje og gass, flere turister, og et samarbeid med Norge innen helse, utdanning og miljø.Solheim nevner videre for NTB at en mulighet er norske investeringer i vannkraftutbyggingen i Burma dersom verdenssamfunnet lemper på sanksjonene mot landet. Solheim bør trå varsomt frem. Vannkraftsektoren i Burma er preget av en rekke fallgruber.Siden 1990-tallet ha

Solheim bør trå varsomt frem. Vannkraftsektoren i Burma er preget av en rekke fallgruber.Siden 1990-tallet har norske myndigheter oppfordret norske statsborgere og selskaper om ikke å handle eller investere i Burma. Solheims oppfordring om en gradvis tilbaketrekking av sanksjonene parallelt med videre positiv utvikling i Burma er et tegn om at denne anbefalingen gradvis står for fall. Det er viktig a

og ikke opphever sanksjonene før Aung San Suu Kyi og NLD uttrykkelig ber om det. Når den tiden kommer, er imidlertid vannkraft en omstridt sektor for internasjonale, og potensielt norske, investeringer.Nylig satte president Thein Sein en stopper for videre bygging av Myitsone-dammen på Irrawaddy-elven, tilsynelatende for å imøtekomme omfattende folkelig og parlamentarisk motstand, inkludert fra ledend

den reelle grunnen til hans beslutning var et ønske om å ta hensyn til kritikken eller om dette har mer å gjøre med Burmas avhengighet av Kina spiller mindre rolle.Kina og andre naboland er tunge investorer i Burmas vannkraftsektor. En rekke observatører, deriblant Aung San Suu Kyi, har påpekt at slike investeringer er svært risikofylte i Burma. De bidrar til menneskerettsbrudd, ødeleggelse av miljø o

å gjøre med Burmas avhengighet av Kina spiller mindre rolle.Kina og andre naboland er tunge investorer i Burmas vannkraftsektor. En rekke observatører, deriblant Aung San Suu Kyi, har påpekt at slike investeringer er svært risikofylte i Burma. De bidrar til menneskerettsbrudd, ødeleggelse av miljø og kulturarv for etniske minoriteter og urbefolkningsgrupper og de er direkte knyttet til de væpnede konfliktene

som allerede da var preget av borgerkrigen i Burma. På tilsvarende måte vil inntektene fra mange av dagens prosjekter i Shan og Karen-områder primært gå til den burmesiske staten og utenlandske investorer, mens mye av strømmen vil bli eksportert til Kina og andre naboland. Igjen blir lite til overs for lokal utvikling.I sin siste oversikt over internt fordrevne i Sørøst-Burma, noterer Thailand Burm

i disse områdene, deriblant vannkraft. Disse avtalene er preget av liten åpenhet og av manglende konsultasjoner med lokalbefolkningen.I oktober 2007 tok Etisk Råd, som overvåker internasjonale investeringer for Statens Pensjonsfond Utland, for seg internasjonale investeringer i naturressursutvinning i Burma. Pensjonsfondet var den gangen ikke involvert i noe burmesisk selskap, men hadde interesser

av liten åpenhet og av manglende konsultasjoner med lokalbefolkningen.I oktober 2007 tok Etisk Råd, som overvåker internasjonale investeringer for Statens Pensjonsfond Utland, for seg internasjonale investeringer i naturressursutvinning i Burma. Pensjonsfondet var den gangen ikke involvert i noe burmesisk selskap, men hadde interesser i rundt 20 internasjonale selskaper med aktiviteter eller potensiell

bank, farmasi og hotelldrift. Selskapene var børsnotert i bl.a. Sør-Korea, Kina, Thailand, Singapore og Frankrike.Etisk Råd tok også for seg vannkraftsektoren. Rådet konkluderte ikke endelig hvorvidt investeringer i denne sektoren bryter med de etiske retningslinjene for fondet, men slo fast at slike prosjekter tidligere har medført både tvangsflytting av folk og tvangsarbeid. Vurderingene til Etisk Råd er ikk

Råd burde nå gjennomføre sin kartlegging av vannkraftsektoren i Burma og fullføre det initiativet som ble tatt i 2007. Det ville være underlig om den norske regjeringen en dag tillot norske investeringer i en sektor som kanskje ikke lever opp til de standarder de etiske retninglinjene setter for internasjonale investeringer i Burma.Tvangsarbeid og tvangsforlyttinger bidrar ikke ti

2007. Det ville være underlig om den norske regjeringen en dag tillot norske investeringer i en sektor som kanskje ikke lever opp til de standarder de etiske retninglinjene setter for internasjonale investeringer i Burma.Tvangsarbeid og tvangsforlyttinger bidrar ikke til fattigdomsbekjempelse. De er årsaker til fattigdom. Under slike omstendigheter vil norske investeringer ikke bidra til å bekjemp

setter for internasjonale investeringer i Burma.Tvangsarbeid og tvangsforlyttinger bidrar ikke til fattigdomsbekjempelse. De er årsaker til fattigdom. Under slike omstendigheter vil norske investeringer ikke bidra til å bekjempe fattigdommen i Burma eller skape den pro-demokratiske og menneskerettsvennlige middelkassen som Solheim tidligere har argumentert for at er nødvendig for demokrati i Burma.

av et Norge ikke er tilstrekkelig oppmerksom på alvoret i overgrep som finner sted i etniske minoritetsområder av Burma. Det er litt vanskelig å forstå hvorfor Solheim foreslår fremtidige norske burmainvesteringer i en sektor som er forbundet med overgrep og omfattende folkelig motstand i Burma. Vannkraft er imidlertid viktig for Norge. Solheims forslag kan skape et inntrykk av at Norge ikke bare mangle

burmesiske folket. Norske myndigheter burde i stedet gå i dialog med de lokalsamfunn som lever med konsekvensene av naturressursutvinning og vannkraftutbygging i Burma.Burma trenger internasjonale investeringer, men som NLD, partiet til Aung San Suu Kyi, tidligere har påpekt er det viktig at slike investeringer bidrar til å skape arbeidsplasser, bringer teknologi til landet, er fokusert på miljøhensyn o

konsekvensene av naturressursutvinning og vannkraftutbygging i Burma.Burma trenger internasjonale investeringer, men som NLD, partiet til Aung San Suu Kyi, tidligere har påpekt er det viktig at slike investeringer bidrar til å skape arbeidsplasser, bringer teknologi til landet, er fokusert på miljøhensyn og sosialt ansvar og styrker arbeidstakeres rettigheter. Norske ressurser og norske bedrifter burde bidr