Aung San ble myrdet i 1947 av en politisk motstander, kun seks måneder før Burma ble erklært uavhengig. I 1960 flyttet Suu Kyi til India da hennes mor ble utnevnt til Burmas ambassadør i India. Fire år senere flyttet hun til England for å studere i ved Oxford University, der hun også møtte sin fremtidige ektemann, Michael Aris. Etter opphold i USA, Japan og Bhutan slo hun seg ned i England med sin mann og to sønner.
For kortversjon, gå til Aung San Suu Kyi i korthet.
For nyheter, se under artikkelen.
Engasjert i demokratibevegelsen
I 1988 returnerte hun til Burma for å pleie sin syke mor. 1988 var et år preget av politisk uro og store demonstrasjoner over hele landet. Militæret slo hardt ned på opptøyene. Suu Kyi ble involvert i landets demokratibevegelse og framsto snart som leder for opprøret mot daværende diktator General Ne Win.
- Jeg kunne ikke, som min fars datter, stille meg likegyldig til alt som foregikk i landet, sa hun i en tale 26. august 1988, og beskrev opprøret som Burmas andre kamp for uavhengighet.
Suu Kyi organiserte folkesamlinger og reiste rundt i landet for å oppfordre til fredelige demokratiske reformer og frie valg. Hennes filosofi om ikke-vold er inspirert av Martin Luther King og Mahatma Gandhi. Hun ble selve symbolet på den burmesiske demokratibevegelsen. For burmeserne representerer Aung San Suu Kyi, kjent som "The Lady", deres håp om frihet og demokrati.
Valg i 1990
Militærregimet gikk med på å holde et demokratisk valg i 1990. Suu Kyis parti, National League for Democracy (NLD), vant over 80 prosent av setene i parlamentet. Dette til tross for at Aung San Suu Kyi hadde sittet i husarrest siden året før. Juntaen anerkjente ikke valgresultatet og startet i stedet en klappjakt på opposisjonelle, samtidig som hæren ble bygget opp til en av Sørøst-Asias største styrker. Ikke fordi Burma har eksterne fiender. Militæret brukes for å undertrykke egen befolkning.
Aung San Suu Kyi ble tildelt Nobels fredspris i 1991. Hennes mann og to sønner mottok prisen på hennes vegne. Fortsatt har ikke Aung San Suu Kyi selv kunnet reise til Norge for å holde Nobel-foredraget som følger etter prisutdelingen.
Enke
Aung San Suu Kyi har ofret mye for sin fredelige kamp for demokrati i Burma. I 1999 døde hennes mann av kreft. Da var det tre år siden de hadde sett hverandre. Militærregimet tillot henne å reise til England under mannens sykeleie, men i frykt for at hun ikke ville få tillatelse til å reise inn i Burma igjen, valgte hun å bli i Rangoon.
Lange perioder i husarrest
Siden Suu Kyi kom tilbake til Burma i 1988 har hun sittet i husarrest i lange perioder. Første periode varte fra juli 1989 til juli 1995. I 2000 ble hun nok en gang satt i husarrest, som varte fram til mai 2002. Denne gang fikk hun reise rundt i landet. Folk strømmet til stedene Suu Kyi besøkte og bekreftet at hennes enorme popularitet ikke var svekket til tross for år med isolasjon i husarrest. Derfor ble det også et kortvarig opphold i frihet.
30. mai 2003 ble konvoien til Aung San Suu Kyi angrepet av brutale pøbler, støttet av juntaen, under en reise i Sagaing-divisjonen. Minst 50 personer ble drept og hendelsen har i ettertid blitt kjent som Depayin-massakren. Sjåføren til Suu Kyi klarte å kjøre fra pøblene, men hun ble kort tid etter arrestert og satt i "beskyttende varetekt". Et halvt år senere ble hun overført til husarrest.
Rettsaken mot Aung San Suu Kyi
I 2008 hadde Aung San Suu Kyi tilbragt fem år sammenhengende i husarrest uten dom. Det er i mot burmesisk lov og for første gang protesterte Suu Kyi selv på husarresten ved å levere inn anke mot husarresten. Da det nærmet seg sjette året i mai 2009 fikk plutselig juntaen en velkommen sak i fanget da amerikaneren John Yettaw svømte til eiendommen til Suu Kyi. Opposisjonslederen skal innstendig bedt han om å returnere, men lot han bli i to netter fordi han var for sliten til å svømme tilbake.
Aung San Suu Kyi ble tiltalt for å ha brutt vilkårene for husarresten og riskerte dom på fem års fengsel. Etter en farse av en rettssak med flere utsettelser falt dommen 11. august 2009. Dommen var først på tre års fengsel, men ble omgjort til 18 måneders husarrest. Med det ville juntaen gi inntrykk av å være milde mot Suu Kyi, samtidig som den sørget for å utelukke hennes mulighet til å delta i det planlagte valget i 2010. Suu Kyi har anket dommen.
Interessert i å lære mer om Aung San Suu Kyi? Se Jesper Bengtssons bok om opposisjonslederen, En kamp for frihet.
Artikler:
