Sjokkert over norske investeringer i Burma

Den bulgarske journalisten er på Norges-besøk i forbindelse med at filmen hennes Total Denial vises på filmfestivalen Film fra sør i Oslo. I filmen dokumenterer hun overgrepene som skjer i Burma, et land og en konflikt hun brenner sterkt for.

- Norges investeringer i Burma er sjokkerende fordi Norge er et land med høye demokratiske verdier. Og at et pensjonsfond investerer penger i landet etter det som har skjedd der nå, er moralsk forkastelig. Hva med Norges image? Det kan seriøst bli skadet, sier Kaneva til VG Nett.

SE VGTV:- Mitt kall er å fortelle verden om Burma

-Lukker øynene

I løpet av de siste ukene har blant annet Kjell Magne Bondevik og Høyres Børge Brende gått ut og oppfordret finansminister Kristin Halvorsen til å snarest be Norges Bank om å selge seg ut av selskaper som samarbeider med militærjuntaen i Burma.

Spesielt gjelder dette Statens pensjonsfond, populært kalt oljefondet, som har investeringer blant annet i koreanske Daewoo og franske Total.

- Inntil det blir en lovgivning i verden som kan gjøre store selskaper og investeringsfond ansvarlige for det de gjør, har de dessverre en tendens til å lukke øynene. Jeg håper Total denial er en film som kan være med på å åpne øynene til folk, sier Kaneva.

Overgrep

Ifølge Kanevas dokumentar ble nettopp det franske selskapet Total i 1992, sammen med det amerikanske selskapet Unocal, involvert i prosjektet med å legge en gassrørledning gjennom den burmesiske jungelen. De hyrte inn den burmesiske hæren som beskyttelse, som gikk voldelig til verks. De brant landsbyer, voldtok kvinner og torturerte og drepte de som satte seg til motverge. I 2000 gikk noen av disse landsbyboerne til sak mot selskapene.

- I 2005 kom jeg over denne rettssaken, hvor 15 innbyggere fra en landsby i Burma hadde saksøkt to multinasjonale oljeselskap i det amerikanske rettsvesenet for brudd på menneskerettighetene. Det var første gang i historien at dette hendte og jeg tenkte at det var en viktig historie å fortelle i vår tid. Spesielt med tanke på globaliseringen, og selskaper som drar til den såkalte tredje verden og ikke respekterer den lokale lovgivningen på samme måte som de ville respektert den i sitt eget land. For første gang skulle et selskap i retten og svare for hva de hadde gjort, sier regissøren.

- Unnskyldninger

Hun begynte opptakene i 2000 ved å filme et styremøte for det saksøkte selskapet Total, og under møtet ble hun overbevist om at hun skulle gjennomføre denne filmen.

- De hadde unnskyldninger som «hvis ikke vi hadde gjort det, hadde sikkert noen andre gjort det» eller «det er folkemord flere steder i verden, så hvorfor skal vi bry oss om det».

Hun forteller at rettssaken utgjorde en forandring. Retten uttalte, ifølge Kaneva, at selskapet skulle ha tatt ansvar fordi overgrepene ble gjennomført på grunn av deres tilstedeværelse og oppførsel.

- Rettssaken hjalp fordi selskaper nå vet at brudd på menneskerettighetene ikke er «taxfree», de vet at de må betale dyrt for det og det tror jeg forandrer deres oppførsel. Den får selskaper til å tenke seg om to ganger når de opererer i et fremmed land. De kan ikke lenger gjemme seg bak unnskyldningen om at de kun driver business, ikke politikk, sier hun.

Samleside:Les alt om konflikten i Burma

Avventer

Etter de siste ukers fokus på konflikten i Burma har Finansdepartementet bedt Etikkrådet gjennomføre en grundig gjennomgang av alle selskaper som pensjonsfondet har investert i som opererer i Burma.

- Vi har ikke fått noe svar fra Etikkrådet. Vi avventer det, sier Runar Malkenes, informasjonssjef i Finansdepartementet til VG Nett.

På Finanasdepartementets nettsider står det i en pressemelding at Etikkrådet følger flere selskaper som opererer i Burma nøye. På bakgrunn av Etikkrådets tidligere tilråding om Total, kan man allerede nå si at selskaper som inngår avtaler med den burmesiske stat om bygging av rørledninger og prosjekter av lignende omfang - etter all sannsynlighet vil komme i en situasjon hvor de medvirker til grove menneskerettighetsbrudd.

- Statens pensjonsfond - Utland skal ikke medvirke til alvorlige brudd på menneskerettighetene. Vi er meget bekymret over situasjonen i Burma, sier finansminister Kristin Halvorsen i pressemeldingen.

Det er uklart hvor stort beløp Pensjonsfondet har investert i oljeselskapet Total i Burma. Ifølge NRK skal det dreie seg om 6,5 milliarder kroner, men ifølge Finansdepartementet er dette tall for de samlede investeringer i selskapene, ikke for selskapets investeringer i Burma.

Den franske energigiganten Total har en avtale med militærregimet i Burma om utvinning av naturgass. Sammen med amerikanske Chevron (tidligere Unocal) er Total et av de største vestlige selskapene som fortsatt opererer i Burma.

- Grunnløse

På Totals hjemmesider står det at påstandene om at selskapet brukte tvangsarbeid under arbeidet med å legge gassrørledningen i Burma er grunnløse.

På spørsmål om den burmesiske hærens involvering i prosjektet står følgende svar:

- På generelt grunnlag er det et lands myndigheter som har ansvar for å overholde lov og orden. Når det gjelder denne saken begynte hæren å arbeide med rørledningen i 1988, lenge før Total kom til Burma, på et tidspunkt som den nye styresmakten trappet opp arbeidet mot opprørerne i forskjellige deler av landet. Hærens aktivitet hadde ingenting med prosjektet å gjøre. Den militære tilstedeværelsen ble styrket etter at det i mars 1995 kom et bakholdsangrep på en lastebil som jobbet med prosjektet, et angrep som tok livet av fem mennesker.