Fredsprisvinneren avsluttet sitt fire dager lange besøk i Norge mandag da hun ble hentet av U2-vokalisten Bono og fraktet videre til Dublin i hans privatfly.
På en pressekonferanse før avreise gjorde Suu Kyi det klart at hun ønsker å fortsette å kalle landet sitt Burma, selv om landet offisielt skiftet navn i 1989. Norske myndigheter begynte i fjor å bruke det offisielle navnet, og ble i vinter fulgt av flere norske aviser, deriblant Aftenposten.
Snakket til fredsmeglere
– Myndighetene kunngjorde den gang, helt plutselig, at navnet på landet skulle endres. Folket hadde ingenting de skulle sagt. Det var den ultimate udemokratiske øvelse. Fordi folket ikke fikk lov til å bestemme selv hva landet deres skulle omtales som i utlandet, velger jeg å holde meg til Burma. Jeg har ikke noe imot navnet Myanmar i seg selv, forklarte Suu Kyi på spørsmål fra Aftenposten.
Se hele pressekonferansen her.
Hun deltok i går på den årlige konferansen Oslo Forum, der fredsmeglere og internasjonale aktører samles på Losby gods utenfor hovedstaden for å dele erfaringer og lærdommer. I en samtale med utenriksminister Jonas Gahr Støre på konferansens åpningsseanse gjorde Suu Kyi det klart at et fungerende rettssystem er hennes fremste prioritering i den videre kampen for et fritt, demokratisk og samlet land.
– Uten en fungerende rettsstat får vi heller ikke slutt på de etniske konfliktene i landet. Derfor setter jeg arbeidet med rettsstaten som en høyere prioritet enn arbeidet med de etniske gruppene, fortalte hun konferansedeltakerne.
Hun oppfordret også utenlandske myndigheter og bedrifter til å tenke på folkets beste når de nå investerer i landet, og ikke bare gjøre landets elite enda rikere.
– Mange som nå vurderer å investere i Burma ser etter hva de kan tjene på – det er et mer diplomatisk uttrykk enn å si «utnytte». Hvis de også ser på hva som kan tjene vanlige folk i Burma, vil det være svært bra for utviklingen videre. Vi trenger nye spillere på banen. Vi trenger at de som ennå ikke priviligerte forstår at de også kan tjene på den utviklingen vi nå er inne i, oppfordret Suu Kyi.
– Ikke glem flyktningene
Mange land, Norge inkludert, har det siste året flyttet bistandsmidler fra organisasjoner som jobber med myanmarske flyktninger i eksil til organisasjoner som jobber inne i landet. I forrige uke kritiserte Kirkens Nødhjelp norske myndigheter for å kutte i bistandsmidlene til deres partnerorganisasjoner som jobber med flyktninger i Thailand.
I sitt Nobelforedrag på lørdag henviste Suu Kyi til sitt besøk tidligere i juni til en flyktningleir i Thailand, der folk hadde fortalt henne om «donortrøtthet» og en minkende interesse fra internasjonale aktører – noe hun refererte til som «medlidenhetstrøtthet».
Aftenposten spurte henne mandag om hun her refererte til den reduserte støtten til grupper som jobber med flyktninger i eksil.
– Jeg er enig med deg i at det virker som om det nå er et større fokus på organisasjoner inne i landet enn det er på dem som jobber utenfor. Jeg er ikke sikker på om det er det samme som medlidenhetstrøtthet, selv om det kan være relatert til det. Jeg har ikke noe imot at støtten til organisasjoner i landet økes, men jeg mener at man ikke skal glemme flyktningene eller de gruppene som jobber med dem, sa Suu Kyi, i det som kan tolkes som et ørlite diplomatisk stikk til Norge.
