Norsk politisk endring
Sist fredag endret norske myndigheter sin politikk overfor Burma og UD oppfordrer nå private bedrifter til å handle og investere i Burma. Jonas Gahr Støre mener at dette er et signal til burmesiske myndigheter om at reformer nytter. Støre skal besøke landet om en drøy uke.

Det har også kommet reaksjoner fra norsk næringsliv. Espen Sølien i NHO anser Burma som upløyd mark. Han tror det vil bli stor interesse for å investere i landet om de får orden på sin politiske situasjon og menneskerettigheter.

USA gjenopptar diplomatiske forbindelser
Norge er ikke alene om ønske reformene velkommen. På mandag hadde den amerikanske senatoren Mitch McConnell samtaler med Aung San Suu Kyi hvor han ble fortalt at det foregår positive endringer i landet. Amerikanske myndigheter melder at USA vil ha en gjennomgang av sanksjonspolitikken etter valget i april. 

Amerikanerne vil også gjenoppta diplomatiske forbindelser med Burma og sette i gang en gjensidig opprettelse av ambassader. McConnell ba i tillegg Thein Sein om å akseptere tilstedeværelse av internasjonale valgobservatører under suppleringsvalget og om en avklaring på Burmas relasjon til Nord Korea. 

FN ønsker endringene velkommen
Sist fredag ga den burmesiske regjeringen amnesti til 651 politiske fanger. Dette har skapt overskrifter verden over og Ban Ki-Moon er blant flere som har ønsket løslatelsene velkommen som et viktig ledd mot videre demokratiske reformer. En rekke sentrale politiske fanger ble løslatt og sammen med initiativet til fredsforhandlinger med Karen National Union (KNU) oppfordrer Ban det internasjonale samfunnet til å støtte opp om de positive signalene fra Burmas regjering.

FNs spesialutsending til Burma Tomas Ojea Quintana ønsker videre demokratiske reformer velkommen. Men peker på at det fortsatt gjenstår ting, deriblant løslatelse av de resterende politiske fangene.

Prominente fanger
Den kjente politiske aktivisten Min Ko Naing fra demonstrasjonene i 1988, buddhistmunken Ashin Gambira fra munkeoppgjøret i 2007 og tidligere statsminister og etterretningssjef Khin Nyunt var blant de løslatte fangene. Sistnevnte har fått politiske restriksjoner og kan derfor ikke ytre annet støtte til Aung San Suu Kyi. Men Naing og Gambira vil sammen flere av de løslatte fangene kunne spille en viktig politisk rolle mot valget i Burmas i 2015, det hevder Aung Zaw, redaktøren for eksilavisen Irrawaddy.

- Løslatelse av alle politiske fanger er opposisjonens viktigste krav. Dagens amnesti vil styrke opposisjonen og skape ny optimisme, sier Inger Lise Husøy, daglig leder i Den norske Burmakomité i en pressemelding.

Ingen unison optimisme
Den nyutslupne munken Ashin Gambira sier til Democratic Voice of Burma (DVB) at den religiøse boikotten som ble innført under demonstrasjonene i 2007 vil bli opprettholdt. Han var også raskt ute med å kritisere de demokratiske reformene som overfladiske. Thein Sein, nåværende president og statsminister da Gambira ble fenglset i 2008 er en av generalene boikotten var myntet på sier han. Gambira ble også torturert i fengselet.

Wai Hnin Pwint Thon er datter av Ko Mya Aye, en aktivist fra demonstrasjonene i 1988 som også ble løslatt sist fredag. Thon skriver i The Guardian at hun gleder seg over hennes fars løslatelse, men påpeker at hun så langt ikke kan se noen reelle reformer i hennes hjemland. Det er ikke første gang hennes far er blitt løslatt og med løslatelsen medfulgte det ingen beklagelse eller anerkjennelse fra myndighetene om at han aldri burde vært fengslet. Hun stiller seg tvilende til at burmesiske myndighetene har innfridd et virkelig amnesti og hun er redd for at løslatelsen ikke er et skritt i retning av demokratisk utvikling, kun et ledd i å oppheve sanksjonene. Fortsatt sitter det rundt 1000 politiske fanger i burmesiske fengsler, omtrent det samme antall fanger som før Safranrevolusjonen i 2007.

Også Assistance Association for Political Prisoners in Burma (AAPPB) mener at over 1000 politiske fanger fortsatt sitter fengslet. Det er også uenighet om disse tallene. Thein Sein hevdet nylig at det ikke eksisterer politiske fanger i landet.

Utfordringer mellom etniske grupper og militæret
Løslatelsen er ikke alene nok for å sikre demokratisk utvikling i Burma. Men etter fredsinitiativet med KNU i forrige uke skal en delegasjon fra burmesiske myndigheter, til tross for pågående kamper allerede i morgen møte Kachin Independence Organization (KIO) i grenseområdet til Kina for å starte nye fredssamtaler med KIO. 

Suppleringsvalget
I rekken av positive signaler så har NLD fått godkjennelse av valgkommisjonen til å stille til suppleringsvalget 1. april i år. Der skal de resterende 48 parlamentsplassene fylles av nye parlamentarikere og Suu Kyi vil stille til valget. Om NLD skulle vinne alle setene vil de likevel bare være en liten del av over- og underhusets 664 lovgivere der partiet Union Solidarity Devolepment Party (USDP) sitter på majoriteten av plassene. 25 prosent av setene er fortsatt reservert til militæret.

- Vi ønsker nyheten om at Suu Kyi og NLD skal stille til valg velkommen. Om Suu Kyi skal vinne et sete vil hun og hennes partis innflytelse kunne bli større enn hva resultatet kan tilsi. Selv om Suu Kyi og hennes parti vinner alle setene i nasjonalforsamlingen vil de kun utgjøre en liten minoritet og ikke rokke ved maktbalansen i parlamentet, presiserer Husøy i en pressemelding.