Tjenester

Har du prøvd Postens supertjeneste?

Statens Petroleumsfond slaktes for å medvirke til brudd på menneskerettighetene i Burma.

- Det er skammelig at den norske regjeringen støtter mennesker som bryter menneskerettighetene i Burma gjennom investeringene til sitt pensjonsfond, uttaler Wong Aung i menneskerettsorganisasjonen Shwe Gas Movement.

Norge har investert over 500 millioner kroner i en selskapsgruppe som anklages for brudd på menneskerettighetene.

Kontroversiell gassledning
Statens Pensjonsfond har investert penger i PetroChina, som skal bygge en kontroversiell olje- og gassledning gjennom Myanmar (Burma).

Rørledningen går tvers gjennom konfliktområder i Myanmar, der rundt 30.000 mennesker er på flukt. For å få bygget rørledningen er det utstasjonert 13.000 soldater langs ruten. Ledningen vil frakte 22 millioner tonn råolje i året til Kina.

Kritikerne mener at Norge bør gå foran og selge seg ut av PetroChina.

- Som det nest største pensjonsfondet i verden, har Statens Pensjonsfond innflytelse til å støtte ansvarlige investeringer i Burma, sier Wong Aung til South China Morning Post.

- Et søsterselskap
Den lokale protesten kommer etter at Finansdepartementet nekter å følge anmodningen fra Fondets etiske råd om å selge seg ut av PetroChina.

Selskapet er datterselskap av det største kinesiske statseide energiselskapet, China National Petroleum Corporation (CNPC).

Pensjonsfondets etiske råd rådet til salg fordi man var bekymret over brudd på menneskerettighetene når CNPC skal bygge en 100 mil lang olje- og gassledning fra Bengalbukta, gjennom Myanmar, til Sør-Kina.

Fondets etiske råd begrunner anbefalingen med at PetroChina er nært beslektet med selskapet som bygger ledningen gjennom samme ledelse og eierskap.

Her er anbefalingen: Tilrådningen fra Etikkrådet

Pensjonsfondets beslutning om ikke å selge aksjene begrunnes i at de eier aksjer i PetroChina, og ikke i søsterselskapet CNPC som bygger ledningen.

Her kan du lese begrunnelsen: Utelukker ikke PetroChina

«Bekymret»
Daværende finansminister Kristin Halvorsen uttalte i 2007 at hun var meget bekymret over situasjonen i Burma, og at man derfor ikke vil investere i burmesise statsobligasjoner.

Allerede da var det klart at «selskaper som inngår avtaler med den burmesiske stat om bygging av rørledninger og prosjekter av lignende omfang - etter all sannsynlighet vil komme i en situasjon hvor de medvirker til grove menneskerettsbrudd».

Halvorsen ba Fondets etiske råd om å gjennomgå alle selskaper som har investert i Burma.

Etiske regler
Det er Finansdepartementet som har laget de etiske reglene for Statens Pensjonsfond.

Der heter det at Fondets etiske råd kan tilråde å selge seg ut hvis det er en risiko for at fondet medvirker til «grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid og annen utbytting av barn».

Les mer: De etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland

Enorme investeringer
Ifølge en rapport fra EarthRights har Statens Pensjonsfond investert 22 milliarder kroner (3,7 milliarder dollar) i 15 oljeselskaper som angivelig er knyttet til brudd på menneskerettighetene i Myanmars olje- og gassvirksomhet, inkludert 2,7 milliarder kroner i selskaper som knyttes til den kontroversielle nye ledningen, skriver South China Morning Post.

Menneskerettsaktivistene tror at Norge forsøker å glatte over i konflikten med Kina etter fjorårets Nobelpris til Liu Xiabo.

- Rørledningen har alltid vært kontroversiell, så jeg ble overrasket over at det norske pensjonsfondet investerer i den, sier professor Sean Turnell ved Macquarie University til South China Morning Post.

Les: Finansminister Johnsen: - Godt forberedt på 2012