Ingen av disse mener norsk skole fortjener mer enn en 5-er: Bård Vegar Solhjell (f.v.), Dagrun Eriksen, Henrik Asheim, Marianne Aasen. Til høyre Budstikkas debattleder Tor Christian Bakken. (FOTO: HANNE WIEN)
Her gir politikerne karakter til skolen
Topp-politikerne i Budstikkas valgdebatt i Asker er høyst uenige om hvilken karakter norsk skole fortjener.Under Budstikkas valgmøte i Asker torsdag ettermiddag utfordret Budstikkas samfunnsredaktør Tor Christian Bakken topp-politikerne til å sette karakter på norsk skole.
Her er politikernes egen karakterbok:
5 minus
SV-statsråd og eks-kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell: 5 minus.
– Vi har en god del å strekke oss etter for å bli aller best. Men vi har gode resultater på vei opp. Skolen handler også om trivsel. Og den skal gi mennesker som skal fungere i samfunnet, sier Solhjell.
Høyres stortingskandidat Henrik Asheim fra Bærum: 4.
– Man kan ikke gi en svak femmer til en skole der en av tre elever dropper ut av videregående skole. Og der mange barn ikke lærer å lese og skrive skikkelig. Norsk skole er godkjent, men kan bli bedre, mener Asheim.
4 pluss
Aps stortingskandidat Marianne Aasen fra Asker: 4 pluss.
– Jeg tror mange foreldre med barn i første klasse er positivt overrasket over skolen. De tror det er fullt kaos og at barna ikke lærer noe. Det er helt feil. Norsk skole er på rett vei, men er ikke bra nok. De svakeste får ikke god nok opplæring og de sterkeste kjeder seg, sier Aasen.
KrFs skolepolitiske talskvinne Dagrun Eriksen fra Bærum: 5/2.
– Jeg vil gi en skriftlig og en muntlig karakter. Den skriftlige karakteren gir jeg til skolen for å ta imot elever som lærer teori godt. Da blir det 5. I muntlig gir jeg 2. Skolen skaper store tapere av intelligente mennesker i landet vårt. Vi trenger håndverkere. Vi mister talentene på veien på grunn av teoritung skole.
LES OGSÅ: Tilbakegang for Høyre
... og her er medisinen
De fire i panelet er skjønt enige om at norsk skole må bli bedre. Men der stanser også mye av enigheten.
Saken fortsetter under annonsen.
For der Solhjell drømmer om heldagsskole, obligatorisk leksehjelp og ressursnorm i skolen, lengter Asheim etter privatskoler, femårig masterutdanning, høyere opptakskrav for lærerspirer og doblet kompetansepott til etter- og videreutdanning.
LES OGSÅ: Høyre vant skolevalget
Og karakterer fra femte klasse.
– OECD anbefaler norsk skole å forberede elevene tidligere på karakterer. Finland har karakterer. Særlig de svakeste elevene trenger den tilbakemeldingen karakterer gir, sier Aasheim.
– Hvis man er redd for at 13-åringer får karaktersjokk i ungdomsskolen, er det en veldig merkelig tanke å innføre karakterer for 9-åringer, parerer Solhjell.
– Leksehjelp ikke god nok
KrFs Eriksen tror mye av løsningen ligger i å få flere yrkesgrupper inn i skolen, slik at lærerne kan konsentrere seg om undervisningen.
I tillegg til en mer praktisk tilrettelagt skole. Hun mener at leksehjelp-ordningen bør erstattes med frivillige tilbud om leksehjelp, slik det var før.
Aps Aasen er skjønt enig i at leksehjelp-ordningen ikke er bra nok. Ap-eren fra Asker vil at assistentene som i dag yter leksehjelpen skal erstattes med lærere.
I tillegg vil Aasen at alle elever som ikke er gode nok i norsk og matte i 2. klasse skal få spesiell opplæring, og ikke bare utredning.
– I dag er det flest som får spesialundervisning på 10. trinn og færrest på 1. trinn. Vi vil snu det rundt. Vi vil også sørge for videreutdanning til lærere og pusse opp de skolene som er igjen, sier Aasen.
