– Vår posisjon i dette spørsmålet er at vi ikke ønsker å svekke pressestøtten. Den har en viktig funksjon og må videreutvikles så den fanger opp den digitale utviklingen, slik at den blir en støtte som kan deles ut på tvers av plattformer, sier kulturpolitisk talsmann Øyvind Håbrekke i Kristelig Folkeparti til Dagsavisen.

Det var i gårsdagens utgave av Dagens Næringsliv at Fremskrittspartiets kulturpolitiske talsmann, Ib Thomsen, flagget både fjerning av boklov og kutt i pressestøtte.

– Dagsavisen bør skjelve i buksene, uttalte han.

De fire borgerlige partiene skal de nærmeste ukene forhandle om flere spørsmål, og fra ledelseshold har det vært ønsket ro rundt forhandlingene. Statsministerkandidat Erna Solberg forsikret på pressekonferanse tirsdag om at eventuelle lekkasjer til pressen rundt forhandlingene ikke vil ha rot i virkeligheten. Ingenting er avgjort før det er avgjort.

Frps leder, Siv Jensen, har også brukt tid på å forsøke å skape ro rundt forhandlingene og har oppfordret sine partimedlemmer til lojalitet og å holde forhandlingene internt.

KrFs Øyvind Håbrekke ønsker ikke å forskuttere samtalene partiene nå skal ha, men understreker at pressestøtten er en viktig del av mediepolitikken.

– Det er en viktig sak for oss, sier han.

– Tror du det er lurt å holde forhandlingene ute av mediene?

– Hvis alle skal strø rundt seg med ultimatumer, er det ikke mulig å forhandle, sier han.

– Hva tenker du så om Frps utspill om pressestøtten?

– Det er en uklok uttalelse fra en politiker når han uttaler seg på den måten om et spesifikt medium, sier Håbrekke.

Prioriteringer

Ib Thomsen ønsket i går ikke å snakke med Dagsavisen om sitt utspill og henviste videre til Øyvind Korsberg, som sitter i familie– og kulturkomiteen på Stortinget. Korsberg mener partiet nå er inne i en fase der det ikke er lurt av ham eller andre å si så mye.

– I denne fasen er det sånn at flere har uttalt seg allerede om konkrete saker som blir tema i forhandlingene. Da er det en gråsone fra å profilere egen politikk til forhandlingene, sier han.

– Er pressestøtte et prioritert forhandlingstema for dere?

– Det står som nummer 18 på lista. Nei da. Det var en spøk. Jeg kjenner ikke til prioriteringen og skal ikke være med i forhandlingene, sier Korsberg.

Les også: Slik vil de styre Kultur-Norge

180 millioner

Som Dagsavisen har skrevet om tidligere, er Frps ønske å kutte 180 millioner kroner i pressestøtten. Høyre ønsker et kutt på 100 millioner, mens Venstre vil beholde pressestøtten, men fordele den annerledes og gå inn for et tak for hvor mye støtte én avis kan få.

KrF mener på sin side at både kutt og tak vil få negative konsekvenser.

– Vi er skeptiske til et tak. Poenget med støtten er å bidra til et mangfold i medietilbudet, og et tak vil fort føre til at man begrenser det mangfoldet, sier Håbrekke.

Store kutt i pressestøtten vil ikke bare ramme aviser som Klassekampen, Vårt Land eller Dagsavisen, som har fått mye oppmerksomhet i debatten. Det vil også ramme de såkalte nummer to-avisene. Dette er aviser som ikke er de største i sin by. Bergensavisen og Rogalands Avis er eksempler på slike aviser i Bergen og Stavanger, der Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad er nummer én-avisene.

Tap i Bergen

At Erna Solberg, den første statsministeren fra Bergen siden 1920-tallet, kan bli ansvarlig for å ødelegge Bergensavisen (BA), slik den er i dag, får sjefredaktør Anders Nyland til å humre litt, før han blir alvorlig.

– Jeg tenker ikke på person, men jeg tenker på sak. Det er avgjørende at vi får en framtidsrettet og plattformnøytral pressepolitikk som gjør det mulig å beholde mangfoldet i de store byene. Blir det store kutt, kan ikke BA videreføre dagens konsept. Vi må se på sidetall, utgivelsesfrekvens og antallet ansatte. Alt vil komme an på hvor store kutt som kommer og hvor fort de kommer, sier han.

Nyland mener det vil være synd om nummer to-avisene blir borte.

– Det vil gjøre nummer én-avisene dårligere uten konkurranse, og det vil ramme den lokale debatten og lokaldemokratiet, sier han.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Pressestøtte

Statlig pressestøtte ble innført i 1969, og målet var å unngå nedleggelser av aviser og dyrke en differensiert dagspresse, bevare lokal aviskonkurranse.

Bevilges over statsbudsjettet og administreres av Medietilsynet.

Består av produksjonstilskudd, samt støtte til forskning og utdanning og til spesielle publikasjoner.

Andre publikasjoner som får støtte utenom ordningen, får dette gjennom Kulturrådet.

Produksjonstilskudd kan gis til publikasjoner med dagspressekarakter som tar betalt fra lesere og selger mesteparten av opplaget til abonnenter.

Det skilles mellom nummer 1– og nummer 2-aviser, der nummer 1 er den største avisen i kommunen, og nummer 2 er den minste.

Produksjonsstøtten tilgodeser særlig nummer 2-aviser, men også nummer 1-aviser med opplag under 6.000.

Fem nummer 2-aviser som får støtte regnes som riksdekkende: DagenMagazinet, Dagsavisen, Klassekampen, Nationen og Vårt Land.

Kilde: Medietilsynet, Dagsavisen, Store norske leksikon